http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=9350
Quote:
Biddulph, som har mer enn 20 års erfaring med psykologisk behandling av barn, sier at han selv lenge var tilhenger av teorien om at barnehager var til beste både for barna og deres mødre.
- Virkeligheten viste seg ofte å være en katastrofal skuffelse, innrømmer han nå.
Han viser til vitenskapelige studier som tyder på at barn som tilbringer svært mye tid i barnehage, blir voldelige og får andre sosiale problemer.
Undertegnede er blant dem som alltid har advart mot barnehager. At barna er noen timer borte og leker med andre barn fra 4-5 års alder kan ofte være mindre farlig.
For de små er det galskap. De trenger nær foreldrekontakt og mye individuell omsorg og forståelse. Det krever ufattelig avanserte instingter for å tilfredstille barn rundt et år. Barna er jo ikke engang i stand til å kommunisere klart.
Det er rett og slett en tragedie med alle ensomme små som ikke får dekket sine behov.
Her driver barnevernet med systematiske overgrep.
Når det gjelder de fra 3-5 år, så er de skapt for å springe rundt å leke i natur med mamma og pappa og naturlige omsorgspersoner som utgangspunkt.
Spranget fra dette til et pedagogisk opplegg blir selvsagt for stort for noen. Gråtene forteller de mamma og pappa:
- Det kripler sånn i beina!
- Det er så ekkelt i magen!
Det er ganske enkelt stresshormoner og signalstoffer som når et for høyt nivå. Slikt får ikke barn som løper fritt omkring.
Så har man problemet med initiativ og kreativitet. I et begrenset pedagogisk miljø kjøres dette i "bås" og barnas naturlige utfoldelse og dermed utvikling hemmes.
Det er helt fantastisk å få oppdragelsesguruen Steve Biddulph sine betraktninger.
Quote:
Biddulph legger fram sine nye synspunkter i boken «Raising Babies» («Å oppdra småbarn»), som kommer ut i mars.
Måtte boken komme ut på nordiske språk!