Husker meget godt et spesiellt foreldremöte.
min sönn hadde problemer med mobbing på skolen,
pga av rykter som gikk om oss.
Dette startet da vi ikke hadde adressen på kontaktpapirene,
å andre foreldre reagerte på dette,
(vi hadde skjult adresse den gang,Pga voldelig far)
Da han hadde som baby värt vitne til far,s vold
ble det trodd at(fra fagfolk)at hans tilknytningsforstyrrelse
var pga at han i underbevissheten husket dette.
Bv presset meg til å stå på et foreldremöte
å fortelle om diagnosen hans å hvorfor.
Da dette ville få foreldrene til å se han i et bedre lys.
De var til og med på mötet for å se om jeg hörte etter deres råd.
Gjett om det hjalp mot mobbingen...
Resultatet ble at jeg tifeldigvis sto ute å overhörte
en samtale der min sönn spurte en venn om han fikk komme på besök.
Vennen svarte at han ikke kunne komme mere,
da hans far hadde sagt at min sönn var farlig for han.
Det at de truet meg til dette gjorde jo at han i tillegg til mobbingen også mistet vennene som han hadde.
Så slik sett närmest tvang de oss til å flytte.
Så konklusjonen er vel at bv skaper större"problembarn"
enn de er for å ha större grunn til å gripe inn.