Når noen grovt har forbrudt seg, og samtidig sitter trygt i sine godt vernede stillinger, beskyttet av ledere og kolleger, -så kan en likevel gi de en spiker i hælen. Så kjenner de det bedre neste gang de tråkker på noen. De fleste blir litt nervøse, men desverre kan det bidra til at de skjuler sine overgrep neste gang.
Bv-ansatte hater å tape i fylkesnemda. Bv-ansatte hater å få kritikk fra Fylkesmannen. Da blir det amper stemning, den som får kritikk blir lei seg, "har det tøft" heter det i de innerste ganger. De trøstes og vugges og bæres, som en hjelpesløs baby. Stakkars. Selve det å lese fra "brukere", beskrivelser, opplevelser, at de er avslørt i sine overgep, sine hatefulle, foraktfulle ord og handlinger, ryster dem i grunnvollene. Selv om de ikke forandrer seg av den grunn.
Er det riktig å "plage" bv-arbeidere med klager til rådmann, politikere, fylkesmann osv? Utvilsomt ja. De begår daglig alvorlige overgrep mot barn, foreldre og familier. Som kan være ødeleggende for resten av deres liv. Mens de selv ligger redet og beskyttet, utsetter de mennesker for grusomme overgrep. I kraft av den fullstendige rettsløse stillingen barn og foreldre har, når bv "vurderer", og bruker "skjønn".
Personlig styrke tror jeg både barn og foreldre besitter adskillig mer av, enn bv-arbeidere. Hvorfor søker en seg til en jobb med en avgrunnsforskjell mellom makt og avmakt? - Jo, nettopp fordi en ikke eier noe av verdi i seg selv. De som ikke makter å bedrive til tider tortur overfor maktesløse barn og foreldre, sykemelder seg, eller slutter.
Kampen for å få lagt ned det som kalles "barnevern" - og å få lagt begrepet "barnets beste" dødt, mener jeg må sees både på lang og kort sikt. Vi må alle bidra så langt vi kan, på hver vår måte, for å nå ut til flest mulig foreldre og dermed kanskje bidra til å få reddet barna deres. Og alle som er glad i dem.
Hvert eneste barn en greier å redde, er et lys som brenner bestandig. Om det så var for ett eneste liv, var alt arbeidet som legges ned av umåtelig verdi. For akkurat dette ene barnet.
Jeg har tro på å klage, skrive leserinnlegg, informere politikere, aldri gi seg. Alle bidrag er verdifulle. Mon tro om taternes organisasjon kunne vært støttespillere? Kan hende ville det være vanskeligere for leder i justiskomiteen å gi et hatefullt og iskaldt svar til dem, enn det hun gir f.eks Noralf Aunan?
Jeg fikk også et slikt "svar", fylt av hat og forakt en gang. Fra den gang barne- og familieminister Bekkemellom. Jeg skrev et kort brev om enkeltheter vi hadde opplevd, f.eks. at vi utsettes for en omfattende undersøkelsessak vi aldri fikk noen grunn for. Til tross for at vi igjen og igjen ba om å få vite grunnen.
I brevet skrev jeg at jeg så det svært alvorlig at foreldre ikke har rett på advokat, slik mennesker mistenkt for kriminelle handlinger har. Og at vi selv betalte advokat for å tilskrive dem, - og da fikk vi også endelig "grunnen". (Forøvrig en grunn som nødvendigvis ville medføre at 500.000 foreldre/par i Norge må utsettes for omfattende undersøkelsessaker). Jeg skrev: Det jeg reagerer kraftig på, er at vi etter å ha lest alt av lover og regler, ikke kan se at de har brutt en eneste lov, bortsett fra et brudd på taushetsplikten. Jeg ba om hennes tanker rundt det jeg hadde skrevet, og synspunkter på at foreldre må pådra seg tusenvis av kroner i advokatutgifter, for å helt enkelt få vite grunnen for at de utsettes for umenneskelige belastninger.
Svar: BFD har mottatt ditt brev bla, bla, bla. Departementet har ingen instruksjonsrett overfor kommunene. Dersom du mener Barnevernstjenesten i ..... har handlet i strid med gjeldende lover og forskrifter, kan du klage til Fylkesmannen (tlf.nr. og adresse).
Men husk: Fylkesmannen har tilsynsplikt overfor kommunene. Den må derved forsvare sin eksistensberettigelse. De er derfor tvunget til å gi påtale, når lover uomtvistelig er brutt. Gjør de det ikke, kan det bli ramaskrik. Staten, Storting og Regjering som står ansvarlige for at det grusomme systemet lever den dag i dag, er omgitt av informasjonsrådgivere, mediaeksperter osv. De vrir seg som åler unna ansvaret, ved å svare svada. De vet hvordan de brutalt skal parkere mennesker som stiller spørsmål. De svarer, slik at avsenderen kjenner det som et slag i magen. Og dermed vil vegre seg mot å henvende seg mer. Vi som har opplevd bv på kroppen, møtes med hat, fordømmelse og forakt. Reagerer vi som foreldre defineres vi vekk, og kritiserer man, er det derved bevist at det dreier seg om foreldre som ikke "ser barnas behov".
Mennesker med makt som ikke har vært utsatt for overgrep fra bv direkte, latterliggjøres og stemples. Bare de "ufarlige" kan benytte seg av ytringsfriheten, uten sterke represalier. Slik sett gledelig at både Redd Barna Våre og Barnasrett.no, utsettes for forsøk både på uthenging og nedstenging. Og det utrolige oppstyret i TV2 pga. "listene". Hva er så spesialt med det? Det eksisterer lister for alt mulig annet, så hvorfor ikke for advokater, psykologer, bv-ansatte, og andre det grunn til å advare mot i bv-sammenheng?
De politiske partiene i dag, formelig kriger om å gi mest penger til det de kaller barnevernet. Redde, redde, redde, absolutt alle barn i Norge fra de grusomme foreldrene. Eller fra stoff og "alvorlige adferdsvansker". Det er ingen lett tid vi lever i.
Systematiske "redningsaksjoner" fra statens side, har alternert siden tiden med de systematiske overgrepene mot taterne, til i dag å gjelde mange, mange flere. Noen er mer utsatte enn andre, men egentlig skal det ingenting til før man havner i bv søkelys. Med de katastrofale følger det kan få. Akkurat som det fikk for taterne.
I dette bildet kan kritikk fra Fylkesmannen, eller et enslig brev til rådmannen, virke som en dråpe i havet. Men jeg personlig gleder meg på "Sint"s vegne.
Å få slått om ikke mer enn en liten tupp av en synål i hælen på overgriperne, ja, da sier jeg bare gratulere!
Og, - vær på vakt. Bv er mest besatt av nokså primitive mennesker, med liten (for å si det mildt), evne til å gå i seg selv. De fleste lever i en evig forelskelse i seg selv, systemet, og kollegene. "Jobben" er selve livsinnsholdet. Når noen kritiserer blir rystelsene store. For å komme plass igjen, vil mange angripe "angriperen", dvs den som åpent kritiserte og ble til plage.
Som sagt, de er svært primitive: Plager du meg, så plager jeg deg. I tredjeklasse på barneskolen er det greit. Men i bv er det det ikke. Fordi de eier i sin makt, å kunne rasere liv fullstendig. Går de til kamp mot barna, er en nærmest dømt til å tape i kampen for å forsvare dem. I rettssystemet vel å merke.
(Rettet skrivefeil jeg i innlegget).
Takker for positiv respons! Det gjør godt. Kan dette publiseres, er alle som ønsker velkomne. Hvordan jeg skal kunne publisere, vet jeg ikke. Pseudonym ift. det jeg vil skrive, nekter media meg å bruke. Ytringsfrihet anno 2007. Jeg opplever også at innlegg i nettdebatter rett og slett ikke blir publisert, spesielt i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende.
Last edited by athene on Sat Nov 17, 2007 8:25 pm, edited 1 time in total.
|