Kjære Storesøss.
Du skjønner vel nå etter hvert at det ikke er noe å forstå?
Du, og hele familien, må snarest komme dere ut av den tankegangen at man vinner mot barnevernet i retten hvis man har alle argumentene, alle vitnene, all sannheten, som er sakens realiteter.
Jeg sier så ofte til barnevernsofre at de må slutte å kaste bort tiden på å lete etter noen "løsning" i rettsapparatet eller i samtale med barnevernet eller ved å få gode vitner til å stille opp. Bruk isteden tiden på å lese om hvordan sakene er.
Men det vil barnevernsofrene ikke. Når jeg sier dette, blir de derfor trompete og overlegne og henvender seg heller til venner eller "eksperter", som kommer med snusfornuft om hvor storartet Norge er. Derfor er barnevernsofrene uforberedt og lar seg narre av advokaten, eller av godtfolk som sier at "Du kan da skjønne at ...". Men rettferdighet og humanitet er ikke noe den norske stat forærer oss. Det må vinnes i stadig kamp, hvor man stadig er på vakt og søker informasjon om virkeligheten.
Det er bortkastet tid å gjennomgå rettssaken og hele barnevernssaken igjen og igjen. Svaret på hvorfor det gikk sånn ligger ikke der. Det ligger ikke i noen "feil", ikke i den individuelle barnevernsarbeider eller barnevernssjef, ikke i uheldig(e) dommer(e). Alt det dere opplever, er standard, det er flere tusen mennesker i Norge som har opplevet og opplever akkurat det samme og som langtfra er dårligere foreldre enn din søster og langtfra dårligere familie enn alle dere. Svaret ligger i at barnevernet er en milliard-industri, og at hele systemet for lengst gjennomsyrer også rettsapparatet og den jevne nordmanns oppfatninger.
Bruk nå tid på å lese. Hvis dere skal kunne være noen konstruktiv støtte for din søster, må dere sette dere ordentlig inn i hva barnevernet i Norge (og andre land) er. Begynn på
http://www.barnasrett.no . Bestill de bøkene som står i høyre kolonne på forsiden, les i alle meny-seksjonene. Start for eksempel med Else Sommers bok "Er kommunen min mor?" (i seksjonen Litteratur), Sverre Kvilhaugs "Barnevernets livsløgn" (i seksjonen Artikkelsamling, avdeling "Artikler som BarnasRett publiserer selv"), og alle sakene i seksjon Enkeltsaker.
Les disse artiklene og utredningene. Dere må bruke et par timer til det hver eneste dag i lang tid fremover hvis dere skal bli kvitt deres
forestillinger om hvordan Norge er og begynne å forstå hvordan det virkelig er.
Og så får dere ta utskrifter av noen av artiklene, og hjelpe til å spre dem til alle, både venner og ukjente. Og sette opp plakater om hvor folk kan lese info om barnevernet. I Nordfjord går en bestefar (i en familie som lyktes i å få datter og barnebarn ut av landet før det ble fylkesnevndssak, men som allikevel ikke svikter oss nå når deres egne barnebarn er reddet) rundt og setter opp plakat (
http://www.barnasrett.no/diverse/les_om_barnevern.pdf) på oppslagstavler og lyktestolper og fergeleier og tvers overfor barnevernskontoret. Når barnevernerne river dem ned, setter han opp nye. I Bergen og flere andre steder setter folk opp lapper, f.eks på kjøpesentre (
http://www.barnasrett.no/gruppen/vi_har_dannet.htm). Noen skriver leserinnlegg til sine lokalaviser eller prøver seg på større aviser.
Jeg har både tro på at det er viktig å bruke tid på å fortelle enkelt-mennesker om hva barnevernet gjør av skadeverk, og jeg tror at det er en av de få tingene vi kan gjøre i den nåværende situasjonen, som er så forferdelig for mange tusen barn og foreldre.
Hilsen
Marianne Haslev Skånland