It is currently Wed Sep 19, 2018 10:08 am



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: PRESSEMELDING
PostPosted: Thu Sep 13, 2007 10:22 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Tue Apr 03, 2007 3:48 pm
Posts: 207
--------------------------------------------------------------------------------


Familiestiftelsen 15.mai Vestlandet



NORGES BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETER – RETTSIKKERHET- BARNEVERN

Vedlagt følger en form for "pressemelding" fra Familiestiftelsen 15.mai, Vestlandet. Den gjelder imidlertid ikke bare Vestlandet pga det hele er høyst aktuelt på landsbasis. Samt er av aktualitet også for andre land. Grunnet temaets sterke alvorlighets grad inkluderer "pressemeldingen"/orienteringen en nærmere redegjørelse/bakgrunn. Så hele dokumentet er beklageligvis noe vel laaaangt og omfattende.
.Imidlertid kan dette være et innspill / tema nå etter valget?! Da det hele er en heller lite belyst problemstilling generelt. Samtlige parti utfordres derfor til hva de evt. vil gjøre for å overholde Norges menneskerettslige forpliktelser? Hva de evt. reelt vil foreta seg for å stoppe de daglige, langvarige, massive bruddene på grunnleggende menneskerettigheter og rettsikkerhet innen hele barnevernsektoren?

Regjeringen v/ ansvarlig Barneminister Karita Bekkemellem, justisminister Knut Storberget, statsminister Jens Stoltenberg utfordres spesielt. Og selvsagt den ulike kommunene


En engelsk og fransk versjon sendes ulike media i Europa og USA, FN, Europarådet i Strasbourg, Amnesty International, London, Human Rights Watch, USA etc. grunnet de massive, grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter og rettsikkerhet. mv som faktisk daglig skjer i Norge – Noe man verken i eget land og stort sett heller ikke internasjonalt, synes å være oppmerksom på. Men så er da hele barnevernsfeltet, inkl. politietaten svært lukket for innsyn og kontroll. Noe som er særskilt alvorlig da det hele dreier seg om forsvarsløse barn.


Det vises også til utdraget fra VVP, jfr spesielt:
" 1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. "1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

For evt. nærmere, utdypende informasjon e. l. vennligst kontakt:

Gry Scholz Nærø, Bergen, tlf: 94 43 64 39 / 55 32 82 19


Med vennlig hilsen

Gry Scholz Nærø, Bergen

Statsviter (Ph.d), Forsker, Journalist (NJ), mv

Leder Familiestiftelsen, Vestlandet, Styremedlem F2F Hordaland, mv.


Lise Tollefsen Slembe

Nestleder Familiestiftelsen, Vestlandet

Leder HULK (Hjelp til Barn og Unge i Livs Krise, Bergen)


I samarbeid med Stulen Barndom, Sverige, m.fl







Familiestiftelsen 15.mai Vestlandet


Familiestiftelsen 15.mai er en nyopprettet uavhengig, menneskerettsstiftelse (Non Governmental Human Rights Organisation, NGO). Navnet henspiller på FNs Internasjonale familiedag 15.mai. Stiftelsen begynte sitt arbeid 15.mai 2007. Verdigrunnlaget er FNs konvensjon om barnets rettigheter og andre grunnleggende menneskerettighetskonvensjoner, spesielt Den Europeiske Menneskeretts Konvensjon (EMK). Formålet er å sikre

fremme, beskytte, styrke barns interesser og rettigheter i samsvar med disse. En spesielt sentral del av arbeidet er Familiestiftelsen Vestlandets fortløpende rapportering til FNs komité for barnets rettigheter - alle menneskeretts organ i FN, Europarådets Commisioner for Human Rights, Strasbourg (EMK, EMD) m.fl. Slik disse generelt ønsker og ber NGOs om å gjøre.


BARN PÅ FLUKT FRA BARNEVERNET


11.mai: Politi og barnevern henter med tvang et funksjonshemmet barn (14) på skolen. Uten forvarsel - og i påsyn av rektor, klassens lærer og medelever, som ikke har sett henne siden.
11. mai: Politi og barnevern tar seg med tvang også ulovlig inn i jentens hjem i Sveio for å hente hennes tre funksjonshemmete søsken (16, 18, 20.) Men lykkes ikke grunnet barnas alder og motstand Begge tvangsinngrepene ved henvisning til bvl § 4-3 "Rett og plikt til å foreta undersøkelser"

Foreldrene er henholdsvis på jobb og legekontroll med de to yngste barna (6, 8).


11.mai: Politi og barnevern bryter menneskerettighetene: bl.a FNs barnekonvensjon.
Art 16: 1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep" (se s 4-5)


11.mai: Seksbarnsmoren og de yngste barna flykter i all hast fra hus og hjem i Sveio kommune når barna forteller henne hva som har skjedd (i henhold til Straffelovens § 47 Nødrett)

11.mai: Barneverntjenesten fatter etterpå hastvedtak (bvl § 4-6) om å frata moren omsorgen for de fire barna under 18 år. Ingen fra barnevernet har verken snakket med eller truffet moren. Heller ikke de to yngste barna (6,8) og deres far. Vedtaket er først gjort kjent for mor en uke etter.

Barnas mor er Gerd June Kjenner, som starter gruppesøksmål mot barnevernet.


Slutten april/ tidlig mai: Ulike medier omtaler gruppesøksmålet for første gang.


20.juni: Bergens Tidende har oppslaget "120 til gruppesøksmål mot barnevernet".

20.juni: Fylkesnemda Hordaland Sogn og Fjordane v/ nemndsleder Bjørg Longva Todnem avslutter saken.

Enstemmig vedtak gir barneverntjenesten fullt medhold i akuttvedtaket.

Omsorgsovertakelsen er et faktum – Begrunnelsen "huset er ubeboelig" i følge en eiendomsmekler på befaring 22.05.07, ett blant en rekke vitner. Moren mister omsorgen for tre av barna (6, 8, 14). De to yngste, som er nært knyttet til hverandre, må flytte i hvert sitt fremmede fosterhjem. Imidlertid oppholder de to seg fortsatt på ukjent sted.


Advokatene, foreldrene, alle barna, øvrige familie, rektor m.fl stiller seg TOTALT uforstående til vedtaket. Foreldrene sier bl.a.: "Vi forstår ikke at Nemda kan vedta tvungen omsorgsovertakelse når den samtidig konkluderer med "at far er en ressurssterk person.. og at Nemda ikke er i tvil om at foredrene er oppriktig glad i sine barn."


Barn og foreldre er fortsatt på flukt i påvente av saken skal behandles i Tingretten: "Da håper vi endelig å komme hjem igjen" To små barn og deres fire søsken har ikke sett hverandre på over 120 dager. Fem av dem har ulik grad av funksjonshemming (se s. 4). De mest alvorlige grunnet legers grove uaktsomhet under fødsel, og som resulterer i flere millioner i pasientskade erstatning.


NORGE 2007: GROVE BRUDD PÅ GRUNNLEGGENDE MENNESKERETTIGHETER

Historien om seks søsken, fem av dem med funksjonshemming, deres mor og far til de yngste på flukt fra barnevernet, er grunnlaget for denne "pressemeldingen" / orienteringen. Den er ett alvorlig eksempel i flommen av henvendelser Familiestiftelsen Vestlandet daglig mottar fra fortvilte barn og foreldre som ber om hjelp. Langt flere enn det vi var forberedt på. Historien kan derfor illustrere en blant de mange om omfanget, realitetene i hvordan barneverntjenesten, offentlige myndigheter generelt stadig oftere behandler barn og foreldre: daglig bryter grunnleggende menneskerettigheter og rettsikkerhet: kommunalt barnevern, politi, fylkesnemd, domstoler – alt innen barnevernsektoren. 40.000 barn er i dag under "barnevernets omsorg." Antallet øker jevnt og her er store mørketall (ref BLD)


Gruppesøksmålet mot norsk barnevern øker daglig.

Det omfatter nå ca. 600-700 nåværende og tidligere barnevernsbarn, søsken, foreldre, besteforeldre, fosterforeldre m.fl. Noe som tydelig viser nødvendigheten av snarlig endring i samsvar med menneskerettskonvensjonene, praksis ved Den Europeiske Menneskeretts Domstol (EMD) FNs kritikk mv. Sverige v/ "Stulen Barndom" er kommet langt med tilsvarende gruppesøksmål. Ca 150 saker så langt skal behandles av EMD, et ras av nye saker er på vei. Finland er også i gang med gruppesøksmål. Langvarig praksis ved EMD, FNs fortløpende, langvarige og omfattende kritikk av Norge, en mengde internasjonale forskningsresultat, undersøkelser, grunnleggende, allmenn psykologisk teori /studier (fra før 2.verdenskrig.) bl.a. psykiater J. Bowlbys triologi "Attachment and Loss", i den senere tid også noe nasjonalt, har ennå ikke endret norske myndigheters behandling av stadig flere barn – og deres foreldre. Tvert i mot.


Tvangsinngrep i barns "vern om og rett til privat og familieliv", beskyttes av en rekke menneskerettskonvensjoner som Norge internasjonalt er sterkt kritisert for ikke å følge: Som følge av massive, langvarige brudd på grunnleggende menneskerettigheter og rettsikkerhet innen hele barnevernsfeltet har Norge derfor verken særlig respekt eller anseelse i FN m.fl.


Norske myndigheter er fortsatt på kollisjonskurs med FN, langvarig domspraksis ved EMD, Strasbourg (Spesielt EMK art. 8, 6, 3, 13, 14, 5, 10, 46 m.fl): Samtlige konvensjoner der "vern om- og rett til familieliv" generelt står særskilt sterkt – og i realtiten unnlates å følges i daglig praksis /nasjonalt lovverk. Alle nedfelt i bl.a. FNs Konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) Den Europeiske Menneskeretts Konvensjon (EMK), omfattende praksis ved Den Europeiske Menneskeretts Domstol (EMD), Strasbourg.

Fylkesnemda, barnevernets generelle praksis fungerer faktisk dessverre fullstendig motsatt av gode intensjoner /grunnleggende bærebjelker for barnevernloven (bvl) 1992: Styrking av rettsikkerheten for barn og foreldre, det biologiske- og minsteinngreps prinsipp – midlertidigheten i tvangsinngrep - tvangsplassering. Og ikke minst, spesielt en rekke menneskerettigheter. Jfr bl.a.: forarbeidene bvl 1992: NOU 1985:18, Ot.prp. 1991-1992:44, Befringutvalgets NOU 2000:12 "Barnevernet i Norge", St.mld.40: 2001-2002 "Om barne- og ungdomsvernet" mv. De mange ulike Menneskeretts Konvensjonene m.fl.

Menneskerettighetene er inkorporert som del av norsk lov (1999, 2003) og har forrang over all norsk lovgivingen, (selvsagt inkl barnevernloven), men også der det ikke fins spesifikk norsk lovhjemmel. Norsk praksis med å bryte og ignorere disse er åpenbart i strid med, og alvorlige krenkelser av Norges folkerettlige forpliktelser, Grunnlovens § 110c: Myndighetenes grunnlovs-bestemte plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene gjennom hele saksprosessen, på alle nivå i forvaltningen – statlig, fylkeskommunal, kommunal, fylkesnemd og domstolener.

(Et positivt, nylig unntak her er barneverntjenesten i Hemsedal.)

DEL2

Nylig vedtatt omorganisering og endringer i Europarådet

Skal kontrollere at medlemslandene faktisk overholder EMKs mange forpliktelser, følger Domstolens (EMD) avgjørelser/praksis til en hver tid. Strasbourgs vedtatte Ad hoc inngrep ved grove brudd på menneskerettigheter, systemsvikt, vil innebære store problemer, sanksjoner for den norske regjering, offentlige myndigheter generelt pga Norges mangelfulle menneskerett praksis – økende, massive brudd på sådanne. Det samme gjelder FN - at Norge ignorerer de mange konvensjoner om vern av barn - og familie for øvrig mv.(For ordens skyld presiseres det at Europarådet ikke er det samme som EU)


N0RGE DØMT FOR GROVE MENNESKERETTSBRUDD – KONSEKVENSER: INGEN


Strasbourg 1996: I barnevernsaken "Adele Johansen vs Norge" fastslår EMD at Norge har begått grove brudd på EMK art 8, 6- En domm Norge ignorerer og dessverre fortsatt overser totalt. Adele Johansen, fra Bergen, får aldri barna tilbake, i likhet med situasjonen i dag. Brudd EMK art. 8, 46:" Dommers bindende kraft og deres iverksettelse 1. De høye Kontraherende Parter forplikter seg til å rette seg etter Domstolens endelige dom i enhver sak de er part i."


11 år senere: Myndigheter/ domstolers barnevernspraksis er fortsatt uendret - faktisk forverret: Nåværende regjerings politikk, lovendringer, offentlig barneverns praksis generelt, innebærer ytterligere brudd på EMK art. 8, 6, 46. Massiv domspraksis ved EMD, en rekke sentrale artikler i de mange FN-konvensjonene, spesielt FNs barnekonvensjon.

Ref. bl.a. lovendringer i bvl. 01.01.06, 01.01.07. Eksempelvis:

Store begrensinger i: Rett til fri rettshjelp (bl.a. stykkprissats i barnevernsaker vs timesats i straffesaker). Rettsprosessen: dersom barn og foreldre ikke får medhold i Tingretten heller kan f. eks ny tilbakeføringssak (§ 4-21) ikke fremmes for Fylkesnemda før etter T0 ÅR. Om i det hele tatt.

Antall tvungne omsorgsovertakelser øker stadig (bvl.§ 4-12) Jfr. bl.a. "Barn på flukt fra barnevernet" ( §§ 4-3, 4-6) "frivillig" foster/barnehjems plassering, "hjelpetiltak" m.v

Få samvær barn-foreldre (bvl. § 4-19), i snitt et par timer 0-6 ganger i året. Hovedsaklig i fosterhjemmet under barnevernets tilsyn. Dette er alvorlige restriksjoner og klart brudd på EMDs domspraksis, EMK art 8, art. 46 FNs barnekonvensjon m.fl.

Tilbakeføring er nå så godt som umulig, om i det hele (grove brudd EMK, EMDs langvarige praksis, FNs ulike konvensjoner)


Fylkesnemda bryter menneskerettigheter og rettsikkerhet

Fylkesnemda er et forvaltningsorgan med domstolsmyndighet. Dr. juris Trude Haugli er klar i sin tale: "Kommunen (dvs. barnevernet) får medhold i nesten samtlige saker som fremmes for nemda."(Foredrag "Det mangfoldige barnevernet"). Stiftelsen mener Fylkesnemda representerer brudd på EMK art. 6 "Retten til en rettferdig rettergang ved en uavhengig og upartisk domstol," og FNs konvensjon SPR art. 14. Barneverntjenesten får medhold i ca 95 % av sakene. Tvangssaker som er de mest alvorlige inngrep i et menneskes liv, bl.a. tvungen, langvarig / permanent omsorgsovertakelse (bvl § 4-12 mv). I tillegg er det brudd på EMK art 8, langvarig og massiv praksis i EMD, en rekke artikler i FNs barnekonvensjon, m.fl. Fylkesnemdsordningen må derfor umiddelbart opphøre.


Nærmere bakgrunn- redegjørelse FOR kritikk, krav mV:


- Barn – menneskerettigheter – RETTSIKKERHET - noen eksempler -

En rekke forskningsprosjekt/undersøkelser, dokumenter, rapporter mv fra FN og Europarådet, FNs kritikk, domspraksis i Strasbourg etc. er bakgrunnen for Familiestiftelsen Vestlandets krav om endring og omsider stoppe myndighetenes massive krenkelser av menneskerettigheter slik det har skjedd i bl.a. "Kjennersaken". Derfor støtter vi fullt ut FNs, Europarådets langvarige kritikk og krav om at menneskerettighetene faktisk respekteres og praktiseres i eget land. (som nevnt er disse overordnet norsk lov, selv der det ikke fins konkret norsk lovhjemmel.) Spesielt den omfattende og økende praksis med "frivillig" og permanent plassering av barn i fosterhjem. Massiv og stadig økende vilkårlige tvangs inngrep overfor barn og foreldre. (ref. bl.a. FNs barnekomités siste rapport, juni 2005).


FNs konvensjon om barnets rettigheter

Konvensjonen gir barn en enestående rett på spesiell beskyttelse og egne rettigheter som myndighetene, inkl. domstolene "skal respektere og sikre" (art.2).

For familien Kjenner er Ar. 23 spesiell aktuell. Den gir funksjonshemmede barn rett til ekstra vern og særlig omsorg. Offentlige myndigheter er forpliktet til å yte ekstra hjelp og beskyttelse til: "barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet. 2… barn med funksjonshemminger har rett til særlig omsorg.. sikre at barn og omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes situasjon. 3. Idet det anerkjennes at funksjonshemmede barn har særlige behov, skal hjelp som ytes.. gis gratis.. hjelpen skal innrettes slik at funksjonshemmede barn har effektiv adgang til og mottar undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter på en måte som best mulig fremmer barnets sosiale integrering og personlige utvikling, herunder dets kulturelle og åndelige utvikling."


FN har gjentatte ganger kritisert Norge for ikke å følge myndighetens forpliktelser i henhold til denne utsatte gruppen barn. Norge har i flere år også fått krass kritikk fra FN for å ikke følge konvensjonens forpliktelser overfor andre sårbare grupper barn i en tung, vankelig situasjon: asyl- og barnevernsbarn. I enhver handling som berører barn generelt skal det tas hensyn til hva som er barnets beste (art. 3). Barneverntjenesten (i all hovedsak / praksis kommunen) har i likhet med samtlige offentlige og private på alle nivå plikt til å vurdere og vektlegge grundig hva som er det beste for det enkelte barn, før det fattes en avgjørelse som berører barn.. FN har stilt spørsmål om man i kommunal forvaltning i det hele tatt gjør denne vurderingen? Her er det viktig også å understreke barns rett til å si sin mening i enhver rettslig og administrativ sammenheng som angår barnet (art. 12) og gir alle barn, uavhengig av alder, rett på egen uavhengig, fri advokatbistand. En praksis som i Norge er så godt som ikke-eksisterende.

Vernet om barn og familie generelt står sentralt i barnekonvensjonen. Barnets rettigheter er slått fast i flere av konvensjonens artikler på forskjellig vis: jfr art. 2, 3, 4, 5, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 14, 15, 16, 18, 19, 20, 23, 25, 26.: "Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje…"(art. 9) ..Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep" (art. 16). Partene skal bestrebe seg på å sikre.. at.. foreldre har ansvar for barnets oppdragelse og utvikling (art.18) FN kritiserer fortsatt norske myndigheters vedvarende og økende praksis med permanent tvangsplassering av barn, inkludert såkalt "frivillig plassering", slik FN har gjort siden konvensjonen ble ratifisert og senere inkorporert i norsk lov i 2003. Fosterhjemsplasseringer øker årlig med ca 300-400 barn og plasserer Norge på "verdenstoppen." Norge er dermed fortsatt på kollisjonskurs med FN, vedvarende domspraksis i Strasbourg og samtlige konvensjoner der vern om- og rett til familieliv generelt står spesielt sterkt – og som nasjonalt lovverk og praksis, altså ikke følger:

Den Europeiske Menneskerett Konvensjon (EMK)

Artikkel 8 - Retten til respekt for privatliv og familieliv
1 Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2 Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet…"


Massiv domspraksis ved Den Europeiske Menneskerettighets Domstol (EMD)

Viser hvor sterkt domstolen vektlegger art. 8, barn- og foreldres rett til privat-og familieliv og vern mot inngrep fra offentlige myndigheter. Norge, i likhet med alle land som har ratifisert, inkorporert EMK, har plikt til å følge den samme praksis som EMD (EMK art. 46). Til tross for at Norge ble dømt for brudd på både artikkel 6 og 8 i barnevernsaken "Adele Johansen vs Norge" (1996) har myndighetene som nevnt ennå ikke gjennomført de nødvendige endringer, konvensjons pålagte forpliktelser.

"Adele-saken" danner fortsatt grunnleggende premisser og praksis for art 8 saker generelt. EMD fastslår her bl.a. (Dommen i sin helhet fins kun på engelsk og fransk): " The Court recalls that the mutual enjoyment by parent and child of each other's company constitutes a fundamental element of family life and that domestic measures hindering such enjoyment amount to an interference with the right protected by Article 8… The Court considers that taking a child into care should normally be regarded as a temporary measure to be discontinued as soon as circumstances permit and that any measures of implementation of temporary care should be consistent with the ultimate aim of reuniting the natural parent and the child,,,"


FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter (SPR)

art. 17 fastslår: "Ingen må utsettes for vilkårlige eller ulovlig inngrep i privat og familieliv, hjem eller korrespondanse. Enhver har rett til beskyttelse i henhold til lov mot slike inngrep eller angrep.

Art. 23:"Familien er den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet, og har krav på beskyttelse av samfunnet og staten"


FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSKR)

art. 10 anerkjenner familien som den grunnleggende samfunnsenhet: "Vern og bistand bør i størst mulig utstrekning ytes familien som er den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet, og da særlig…mens den er ansvarlig for omsorgen for og utdannelsen av barn"


Brudd på EMK art 6: Rett til rettferdig rettergang: Fylkesnemda – krav mv

Denne delen bygger i all hovedsak på: "Fylkesnemdsutvalget", NOU 2005:9./ 0t.prp.76 2005-2006. Fylkesnemda er et forvaltningsorgan med domstolsmyndighet, som i all hovedsak fatter avgjørelser i barnevernsaker, i kontrast til domstolene. Nemndene har dermed flere særtrekk, f. eks fattes det vedtak (jfr forvaltningen) og ikke dom. Andre eksempler, ikke uttømmende:

Involverer alltid barn,

En fast offentlig motpart – barnevernet – går igjen i alle saker.

Barnevernet får medhold i ca 95 % av sakene.

Vedtar svært inngripende tvangstiltak overfor barn og familier, deriblant tvungen omsorgsovertakelse ( som i "Kjenner saken"( Jfr. bvl § 4-6, vs bvl § 4-12.)

Forhandlingene er lukket for innsyn. Som i domstolene føres det heller ikke her rettsreferat. Etterprøving, legalitetskontroll av saksbehandlingen, hva Nemda faktisk legger til grunn for vedtakene er derfor så godt som umulig..


EMK art 6 "Retten til en rettferdig rettergang: "sammenholdt med en massiv praksis fra EMD" utgjør et "sivilprosessuelt grunnfjell, som krever at også "nemndenes vedtak er i samsvar med kravene i bestemmelsen" etc (NOU 2005;9). Etter å ha lest nemdas begrunnelse for tvangsvedtaket i familien Kjenners sak kan det stilles spørsmål om hvorvidt grunnleggende rettsikkerhets krav i det hele er ivaretatt? Ett blant flere eksempler er at ingen av familiens mange vitner: deriblant rektor v/ Førde skole, leder for hjemmetjenesten og andre sentrale vitner fra Sveio kommune i det hele ikke synes å være vektlagt. Ingen av dem er referert i Fylkesnemdas begrunnelse og synes uforenelig med kravene i EMK art.6.


Nemnda vektlegger hovedsaklig en eiendomsmekler som uttaler seg negativt om familiens ca 380 kvadratmeter store bolig, med en tomt på over 3 mål. Han mener huset er "ubeboelig for både mennesker og dyr" Mekleren oppsøker hjemmet (alene) 22.05.07 altså etter foreldrene i all hast flykter pga barnevernets akuttvedtak 11.05.07, datter(14) hentes med tvang av politi og barnevern og forsøker det samme med hennes eldre søsken. Helsemyndigheter, autorisert takstmann m.fl. er ikke enige i denne vurderingen. Nemda er ikke selv på åstedsbefaring til tross for ønske om dette fra privat part.

For øvrig synes en slik begrunnelse for tvangsvedtak å være uforenelig med bvl § 4-6, som altså var det Nemda skulle ta stilling til. Vilkårlig, manglende objektiv saksbehandling, begrunnelse og vedtak, kan vanskelig ses som annet enn brudd på EMK art 6s mange strenge krav. F.eks: "Kravet om upartiskhet – habilitet skal sikre at retten møter saken med et åpent sinn.. En dommer som mer systematisk favoriserer den ene parten er ikke uparisk... Saken må være basert på likebehandling… likestilling til å føre bevis.. Plikt til å foreta en reell og forsvarlig vurdering av det fremlagte prosessmaterialet… Saksbehandlingen må gi mulighet for kontradiksjon. Kravet håndheves strengt av EMD… Avgjørelsen skal være adekvat begrunnet… Vilkårlige dommer eller dommer truffet på klart mangelfullt grunnlag om saken er uforenelig med artikkel 6" (NOU 2005:9)


Jfr. FNs konvensjon SPR art. 14. "Alle skal være like for domstolene. Ved avgjørelsen… av spørsmål om hans borgerlige rettigheter og forpliktelser, har enhver krav på upartisk og offentlig saksbehandling ved en kompetent, uavhengig og upartisk domstol…"


KOMMENTAR:

BARNS RETTIGHETER – KRAV OM UAVHENGIG KONTROLL INSTANS MV

Familiestiftelsen Vestlandet mener at måten barneverntjeneste, politi og Fylkesnemda her har gått fram på, hele deres behandling av de seks Kjennerbarna, familien forøvrig, synes uakseptabel og uforsvarlig. Deriblant det faktum at det ikke er tatt hensyn til at fem av de seks barna har ulike grader av funksjonshemming (jfr FNs barnekonvensjon art. 23). Stiftelsen er langt fra alene i synet at det i denne saken har skjedd alvorlige brudd på rettsikkerheten, en rekke grunnleggende menneskerettigheter, og er i strid med Norges folkerettlige forpliktelser i henhold til Grunnlovens § 110c, Menneskerettsloven, 1999, 2003 osv. Likevel skjer det daglig brudd på en rekke sentrale menneskerettigheter i så vel denne saken og mer allment.
Vilkårlige inngrep og avgjørelser, overgrep, menneskerettsbrudd som Familiestiftelsen Vestlandet mener Kjennerbarna / familien er utsatt for, er ikke enestående. Det har lenge snarere vært regelen enn unntaket og er fortsatt det gjennomgående trekk i flertallet av de mange – økende – barnevernsakene. Familiestiftelsen, Vestlandet mottar daglig en rekke henvendelser fra barn og foreldre m.fl. De er alle fortvilet pga sine respektive erfaringer innen barnevernsfeltet. Mange fremstår som - og er - åpenbart suicidale.


Vitenskaplig valide forskningsresultat, statistikk av nåværende, tidligere barnvernsbarn og deres foreldre viser påfallende høy overrepresentasjon av bl.a: selvmord, tidlig død, omfattende helseproblem spesielt psykisk, kriminalitet, bruk av illegale narkotiske stoff, a-b-preparater. (Dvs. lovlig forskrevet resepter av beroligende og sovemedisiner f. eks valium osv. Som barnevernet uten unntak kategoriserer som "rusmisbruk"(brudd på Helsepersonelloven mv) Konsekvens av ovennevnte er stort antall overdoser, i praksis ofte selvmord. Men registreres ikke statistisk som dette. Så her fins i det hele store mørketall. Familiestiftelsen Vestlandet mener regjeringen, myndighetene generelt, nå må ta dette på alvor og foreta de nødvendige, konvensjonspåkrevde endringer: I samsvar med bl.a. FNs omfattende kritikk, EMDs praksis, mengden av entydig, valid forskning, undersøkelser av barnevernsbarn og foreldre hovedsaklig internasjonalt, men og noe nasjonalt av nyere tid.


I samsvar med FN og Europarådets "Commisioner for Human Rights", Strasbourg generelle oppfordring/målsetting, krever Familiestiftelsen, Vestlandet m.fl. at det snarest opprettes et overordnet nasjonalt nøytralt kontroll- og klageorgan: Med ubegrenset kontroll og reelle sanksjonsmidler. Som kan etterprøve/overprøve - gripe inn på alle stadier i en sak for å sikre at menneskerettigheter faktisk følges i all myndighets utøvelse på alle nivå, ha en reell funksjon overfor rettsapparatet.

Spesielt etater som politi og barnevern har særskilt stor makt over den enkeltes liv. Samtidig er disse lukket for innsyn og kontroll, og det fins pr. i dag ingen slik reell kontroll- og klageinstans. Dette anses som et alvorlig problem. Det faktum at vi uforbeholdent er enig med FN og Strasbourg kommer i forlengelsen av ovennevnte og vårt hovedmål - aktivt arbeid og innsats for barns beste, sikre at menneskerettigheter og rettsikkerhet ivaretaes og faktisk er og blir fulgt i enhver sammenheng.

Igjen i samsvar med FN (ref. bl.a FNs barnekonvensjon art.17) EMK art 10. jfr også Vær Varsom Plakaten, mm bser Familiestiftelsen, Vestlandet, m.fl behov for et bredere - mer kritisk fokus på et så viktig felt som barns situasjon og rettigheter generelt. Forholdene for dagens barnevernsbarn, spesielt fosterbarn. Ikke minst pga de mange triste barneskjebnene over tid, jfr de tidligere barnehjemsbarna m.fl.


Men overgrepene, barnevern/myndigheters praksis overfor barn under "offentlig omsorg", stoppet dessverre ikke i 1980. Her fins det mer enn nok dokumentasjon. En rekke forskningsprosjekt, studier osv, viser entydig hvor dårlig det går med barnevernsbarn på kort og lang sikt. Jfr bl.a. fortløpende,jevnlig oppdatert statistikk, data innsamling fra 1990 v/ Institutt for by- og regional forskning. Her er der imidlertid store mørketall som ikke fanges opp.


Det er bare å beklage at dette dokumentet er blitt noe vel laaangt og omfattende. Forklaringen er ønsket om å få fram årsak og sammenheng, da alt vedr. barn og familier i barnevernsammenheng er et spesielt vanskelig, sensitivt tema.


Kontaktperson - i denne saken m.fl ang-


BARNEVERN – MENNESKERETTIGHETER – RETTSIKKERHET




Familiestiftelsen 15.mai Vestlandet


Gry Scholz Nærø

Leder distriktskontor Vestlandet
E-post: grysn@c2i.net
Telefon: 94 43 64 39 / 55 32 82 19

Org.nr. 990 912 580




Etter ønske fra Kjenner familien er Fylkesnemdas vedtak og sakkyndigrapport tilgjengelig.

Det vises også til VVP, utdrag VEDLAGT (NB Min uthevning).


Avslutningsvis presiser det at mange av de ulike referanser og kilder her ikke er oppgitt. Dette pga den allerede heller laaange redegjørelsen da ville bli enda lengre og mer omfattende. Hvis ønskelig er disse selvsagt fullt ut tilgjengelig.


Med vennlig hilsen

Gry Scholz Nærø, Bergen

Statsviter (Ph.d), Forsker, Journalist (NJ)

Leder Familiestiftelsen, Vestlandet, Styremedlem F2F Hordaland, mv


Lise Tollefsen Slembe, Bergen

Nestleder Familiestiftelsen, Vestlandet

Leder HULK (Hjelp til Barn og Unge i Livs Krise, Bergen)


I samarbeid med Stulen Barndom, Sverige, m.fl


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]