Tone Hauglum wrote:
Selvfølgelig kan man kjøpe seg "omsorgssvikt". Hva er det ellers barnevernet er ute å kjøper når de skal ha en "sakkyndig". Har du noen gang sett at barnevernet har brukt en objektiv sakkyndig?
Det er vel også så at disse "sakkyndige" sin rapport skal vektlegges ca 80% i nemnda (de skal liksom ha høy troverdighet). Så sitter de der å blomstrer med all sin usmakelige, usakelige fagkunnskaper.
Joda barnevernet går ut å kjøper samspill problemer og omsorgsvikt.
Reell omsorgssvikt møter barna når de kommer på institusjonene, og den er kjøpt og betalt.
Du har selvfølgelig rett i at barnevernet fabrikkerer "omsorgssvikt" for å få anledning til å true på foreldrene sine hjelpetiltak (dersom "omsorgssvikten" ikke er alvorlig) eller omsorgstiltak (dersom "omsorgssvikten" er alvorlig). Her er det flytende overganger. Barnevernspsykologene kommer med skjønnsmessige vurderinger. Det blir som å spørre: Synes du jeg er pen på håret? Noen vil svare ja, men barnevernet vil garantert svare at det kunne vært penere og foreslo et frisørbesøk.
De som ikke har vært i kontakt med barnevernet innbiller seg at det er noe som heter "objektive sakkyndige". De tror at barnevernets ulike tester er like for alle og at de faktiske resultatene vil inngå i rapporten. De vet ikke at psykologen har sterke incentiver for å jukse litt slik at resultatene blir i tråd med det som på forhånd er avtalt med barneverntjenesten. Det er ikke for ingenting at barnevernkonsulenten gir barnevernpsykologen tilgang til saksmappen og holder møte uten at foreldrene får være til stede. Det som sies på dette hemmelige møtet mellom psykolog og barnevernskonsulent blir ikke referert. Foreldrene skal holdes uvitende om hva som blir sagt slik at de kan være "fullstendig åpne" overfor psykologen som planlegger å destruere dem.
Psykologene som utdannes fra universitetene skal jo ha noe å gjøre. Hva bedre enn å tilby dem stillinger i offentlig forvaltning hvor de kan arbeide med "omsorgssvikt", barn "som har det vanskelig" og foreldre "som ikke strekker til". Hadde ikke det offentlige tatt imot alle disse nye psykologene så hadde det ikke vært så populært å studere psykologi, for da hadde de utdannet seg til arbeidsledighet.
Å skaffe arbeid til alle er myndighetenes overordnede mål. Da er det ikke så nøye med midlene.